selvom man smiler kan man ha det vondt.

nå er jeg veldig personelig her, men jeg har tanker som virkelig må komme ut!

de 4 siste årene av livet mitt har ikke vært like lett.. det har skjedd utrolig mye som har vært sykt vanskelig for meg. og jeg føler at hver gang ting endelig begynner å bli bra, at jeg endelig får kontroll på følelsene mine, så skjer det noe nytt som bare knekker meg helt. og da snakker jeg om å miste noen som jeg er veldig glad i. og ting ved siden av det som ikke gjør alt så særlig mye bedre. de jeg virkelig elsker bare forsvinner på en måte. på en helt sykt uretferdig måte. at verden skal ta bort noen så fantastiske personer forstår jeg bare ikke. det er så vanskelig å forstå.

i dag fikk jeg høre av en vennine at en venn av meg som heter kim hadde dødd. vi var ikke så nære, men vi har snakket en del sammen. og det er ganske tungt og vanskelig å forstå at dette skulle skje. hver gang jeg har møtt han har han liksom alltid vært så blid og fornøyd. men han var vist ikke det inni seg. så det gikk den gale veien.

det jeg virkelig vil få frem er at. når noen opplever mye som er vanskelig blir det ofte til at man får litt vanskeligheter for å snakke om ting. at man på en måte bygger opp en mur rundt hjerte sitt og at man ikke vil fortelle alle hva som skjer inni hode sitt. med tanker og alt. og man klistrer på seg ett smil, og mange kan mene at det er falskt, men for å komme seg igjennom hverdagen er det en veldig grei måte, og klistre på seg ett smil, for å slippe å snakke om alt som skjer, som du kanskje angrer på eller som du er lei deg over. det er mange personer som er sann. og når folk går rundt og gjør ting værre med å snakke om det. og sier at du er falsk, så sårer det! og da er det mere som bare bygger seg opp inne i hode ditt. i stede kan du virkelig vise at du bryr deg, og setter deg ned med den personen og snakker med den. i stede for å rakke ned på hverandre og baksnakke og spre rykter! for du vet aldri hvor dype spor det kan sette i noen persons liv.

jeg er en sann person selv, som bare lar ting bygge seg opp inne i hode mitt og jeg slipper det aldri ut liksom, og det er ikke en bra ting. men jeg forteller det bare til folk som jeg virkelig stoler på og det angår meg og de personene. så det jeg vil frem til:

" vis hverandre at dere er glad i hverandre. og slutt med baksnakking og rykter o.sv. fordi det blir aldri noe bra ut av det uansett. ting som har skjedd har skjedd, og det går ikke ann å endre opp i det. "

jeg kommer med litt mange poeng på en gang her føler jeg, men det jeg mener er at. alle er forskjellige og opplever ting på forskjellige måter, selvom du ser noen som alltid smiler eller alltid er ute og har det gøy. så kan de faktisk ha det vondt på innersiden. livet må gå videre. og man må lære seg å tilgi hverandre, for man vet aldri hva som kan skje! jeg vet heller ikke om noen som helst av dere skjønnte noe som helst av det her eller fikk noe ut av, men hvis du får det er det jo bra!

helt til slutt vil jeg si at det er trist at det her skulle skje kim. selvom du ikke kan se det her så rest in peace!